Bilder

Kommentar: Kjell Johs Torgunrud foreslår Stigersand, men innrømmer at det er ren gjetning.

Det blåser frisk fralandsvind - heldigvis for skipperen - for bryggeforholdene ser heller miserable ut, og en lettbåt må til for å få passasjerene om bord. Bildet er datert 18. september 1938 og anledningen skal være en "lysttur til Skreia". Hva som menes med "Skreia" er noe uklart, for denne stasjonsbyen har jo ikke noen havn eller brygge. Pannengen er mest sannsynlig, men kanskje man bare skulle beskue Skreifjella? Og hvor er bildet tatt? - vanskelig å bestemme, men været ser ikke alt for bra ut. Båten har dessuten fått 2 k-er i navnet, tidligere het hun "Kvik". Bildet har vi lånt fra Hedmarksmuseet.

Kvikk 18.09.1938_tur_til_Skreia_s

Her er et utsnitt av et postkort vi har fått låne av Borg på Lena. Det er en bursdagsgratulasjon skrevet i 1904, så bildet må være tatt noe før. Legg merke til hvor mange hus det var på området den gangen - og det var mange flere lenger opp som ikke synes på bildet. "Tordenskjold" ligger i opplag, sannsynligvis fordi "Skibladner" har overtatt ruta for sommeren.

Minne 1904_s

Georg Jensen på Hamar har videresendt bilder og tekst fra PÅL BYE. Her i lett redigert utgave:

"Vinteren 1966 ble på nyåret kald og det snødde mye. Det ble kraftig snøvær i minus 30 grader over lengre tid slik at fergeråka til Gjøvik til slutt frøs igjen. Ferga klarte ikke å holde den åpen selv om de kjørte om natta. Så en mandags morgen sto vi på brygga og skulle på skolen og det var ingen båt, men fotspor i snøen over til  Gjøvik. Tror det var nærmere 75 cm med snø oppå isen. Vi vasset i issørpe en dag eller to - så var alt frosset. Isen var 1 meter tykk den vinteren, så det var ikke rart at fergeselskapet la en luftslange i Mjøsa til neste vinter. Deretter var isen ikke noe problem for ferga. Dette utstyret (på bildet) som de prøvde å knuse isen med, var for dårlig. Det måtte til sprengning som fikk åpnet råka igjen - før påske mener jeg det var."

Takk til Pål for flott bilde og god info!

Bildet: "Mjøsfærgen II" (bygget 1949, satt i drift 1950, til Randsfjorden 1972) - her med gravemaskin! De brukte altså ikke "nyferja" fra 1963 til å bryte is. Den var jo større og med dobbelt så stor maskinkraft (Wichmann 500 Hk). Redaktørens helt private mening er at dette er den "Mjøsfærgen" som var den mest vellykkede rent stilmessig og estetisk formet. Med  brovinger og båtdekk, overbygg med gjennomskjæringer og opprinnelig med lastebommer (red).

KORRIGERING: Båtolog Nordsveen minner redaktøren om at det ikke stod Wichmann om bord i "Mjøsfærgen"  nr 3 fra hun var ny, men 3 stk Volvo Penta hvor de brukte 2 samtidig. Wichmannen kom i 1973.

Mjsfrgen 2_1966_is_s

Vi fortsetter med ferjebilder. Litt uskarpt, men "Mjøsfærgen" (hun som nå ligger på Minneslippen) legger her til ved Smedstua under flommen i 1927. Vi ser at det er gjort mange anstrengelser for at ferjekaia skulle fungere under flommen, og så vidt redaktøren erfarer ble ferjesambandet mellom Gjøvik og østsida opprettholdt selv om det var flom.

s

Midt oppe i alt styret rundt "Mjøsfærgen" glemmer vi på ingen måte den andre ferja vår. Hun har fått flombelysning i høst og er blitt et skikkelig blikkfang i mørketida. Det er ikke mer enn et par ti-år siden båten faktisk var i drift, og her er et bilde fra 1991 - på hjemmebane i Nessundet. Det er sikkert noen som kan komme med flere opplysninger om bildet - legg kommentarer i gjesteboka eller send til redaktøren på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bildet fant jeg på internettet, og er tatt av Svein Sæbjørnsen

Helgoya 1991_s