Hamar-Kapp-Ferjen - en av mannskapet forteller
Redaktøren har fått e-poster fra BJØRN HALSETH som var mannskap på ferja. Her bringer vi det han skriver, lettere redigert. Halseth nevner mange navn som sikkert flere kjenner. Vi håper at dette kan inspirere andre til å skrive litt om sine opplevelser på Mjøsa, som mannskap, passasjer, fritidsbåtbruker, fisker - noe de har vært med på, sett eller blitt fortalt. Ring gjerne redaktøren for en prat! Tlf 95 12 50 70
Jeg arbeidet på Hamar-Kapp-Ferjen i fire somre fra 1968 til 1971, var med på alle slags jobber om bord og fikk lov til alt, unntatt å føre ferja ut og inn til bryggene. Men jeg sto ofte ved roret - det var moro! Jeg var også i maskinen og manøvrerte maskinen ut og inn til bryggene. Ellers jobbet jeg som dekksgutt og solgte billetter også.
En del av mannskapet var om bord i mange år. Kaptein Johan Koller og Åse Michaelsen var med i en årrekke. Koller var i yngre år kaptein på Skibladner. Åse drev restauranten på ferja for egen regning i alle år. Ole Stranden fra Totenvika var også på ferja i mange år. Jeg tror ingen hadde så mange år på ferja som disse tre. Ole var på Mjøsfærgen etter at H-K-ferjen ble innstilt, men der likte han seg ikke - turene ble for korte. Han var jo vant med at en tur tok ca 1 time Hamar-Kapp med anløp på Nes. Ole Stranden var på tømmerbåtene før han mønstret på ferja, også der i mange år. Han fortalte mye fra den tiden, vegen var kort til jobben for båten lå i Pannengen da han hadde fri. Ole bodde jo i Totenvika og hadde det aller meste av yrkeskarrieren sin på Mjøsa. Han var ugift og bodde sammen med sin far.
Jeg husker godt din far (Sigmund Høiberg, Kapp. NSB-ansatt stasjonert på Hamar og hadde ferja som arbeidsvei alle åra ferja gikk - red anm.), og jeg pratet med ham mange ganger. Min far jobbet også på NSB, Hamar stasjon, til han ble pensjonist i 1990.
Ferja hadde jo fortjent litt hederlig omtale også da, for det har det vært lite av. Dessverre så har jeg ingen bilder, men jeg husker mange navn fra den tiden, bl a en svoger av Ole Stranden som het Borger Bjerke. Han var skogeier oppi lia ovenfor Totenvika minnes jeg. Det var en maskinist fra Kapp som het Henning Engh, han var der i flere år og havnet på Mjøsfærgen etter det. Henrik Larsen var der noen år, men begynte også på Mjøsfærgen. På Kapp Brygge: Alf Haugen og (Toravlf?) Evang. Haugen hadde to barn på ferja: Atle og Elin. De jobbet hos Åse i restauranten. Jeg husker også en som vikarierte på brygga, det var nok deg det (altså red - red anm.). Det var en fra Åsvang i Stange som var kaptein da, Bjarne Nybakk, vet ikke om det er flere kapteiner i live? Johan Koller hadde en svigersønn som også var kaptein en stund, Torolf Høgvoll. Så var det en som het Kåre Mikkelsen fra Hamar, han var maskinist. Vidar Havik fra Brumunddal jobbet på dekk, han ser jeg av og til. Og fra Helgøya: dekksgutt Karl Jørgen Olssøn.
Jeg husker godt da kaptein Nybakk skulle bygge hus og hadde blitt lovet helgefri, men de hadde ingen erstatter. Ole Stranden tok ansvaret som kaptein selv om han ikke hadde utdannelse til det. Men han var fullgod til jobben og alt gikk helt knirkefritt hele helga. Ivar Grindvoll har jeg pratet mye med, også Ingeborg. De jobbet på bensinstasjonen på Tingnes noen år, men jeg kjente dem før det også. Og Rolf Sandaker var billettør, husker godt ham.
Jeg vokste opp på Storhamar, der hadde jeg en nabo som heter Roald Nordby. Han var maskinist i flere sesonger på ferja. Så i begynnelsen var jeg bare med ham på jobb, og på den måten ble jeg en del av mannskapet etter hvert. Jeg var mest med i restauranten til å begynne med, ryddet av bordene, sto ved disken, sjauet øl og bruskasser o.a.. Vi gikk cruiseturer fredags- og lørdagskvelder hele sommeren, med levende musikk. Vi var mange som jobbet i restauranten på slike turer. Jeg sto da ved disken og solgte mye øl, det husker jeg godt. Var jo bare 13 - 14 år, men det gikk lkike rundt - det var da det!
BJØRN HALSETH
- Detaljer
- Treff: 13434
REDERIER PÅ MJØSA
REDERIER PÅ MJØSA (ikke komplett)
Ludwig Wiese på Lillehammer startet 2 aksjeselskaper som sto for anskaffelse og drift av de 2 første dampskipene JERNBARDEN (1840) og DRONNINGEN (1847)
Norwegian-Trunk-Railway (som bygget og driftet banen Christiania - Eidsvoll) overtok JERNBARDEN og DRONNINGEN i 1852.
Oplandske Dampskibsselskap (1852): SKIBLADNER, FÆRDESMANDEN og TORDENSKJOLD. Overtok KONG OSCAR i 1905.
Den Norske Hovedjernbane (1859): Overtok DRONNINGEN og JERNBARDEN. Anskaffet THOR i 1875, KONG OSCAR 1867. Selger alle båtene i 1897.
Mustad/Skattum (1870) - O.E.Skattum (1893): INDUSTRI, BJØRN, INDUSTRI II
Hamar Dampskipsselskap (1888); HAMAR, SKREIA, BUNDEFJORD, TORDENSKJOLD (sammen med Gjøvik D/S og Lillehammer D/S). FAGERVIK. Rederiet skiftet navn til Hamar og Nes D/S i 1934: KVIK, HAMAR-KAPP-FERJEN.
Eidsvold Dampskipsselskap (1898): KONG OSCAR, THOR, VIKEN, INDUSTRI, INDUSTRI II. Selskapet avviklet i 1940.
Christiania Tømmerdirektion/Glomma Fellesfløterforening: START, SÆVAT, THOR, WILLY, WINNIE, samt flere varpe- og inspeksjonsbåter.
Mjøsfærgen A/S (1923): MJØSFÆRGEN (senere MJØSFÆRGEN III), d/s GJØVIK,MJØSFÆRGEN II, MJØSFÆRGEN (nr 3), MJØSFÆRGEN IV, MJØSFÆRGEN V, SÆVAT.
Ragnar Andresen AS: Driftet Hamar-Kapp-Ferjen 1954 - 1968. Mjøsas største passasjerbåt - 400 pax.
Nes Skibsselskap: 1926 - 1931. Albert Togstad med båten KVIK.
Nes Dampskipsselskap
Hamar og Nes Dampskipsselskap
Gjøvik Dampskipsselskap
Hvilket rederi var størst? Målt i tonnasje og frakt av gods, biler og passasjerer blir det nok Mjøsfærgen A/S, som betjente Norges travleste ferjeforbindelse. Målt i antall registrerte båter? - da blir det så absolutt tømmertrekkerne.
- Detaljer
- Treff: 10614
D/S VIKEN - den siste turen
(se også under knappen "BÅTER".)
Lastebåten VIKEN ble bygget 1873 og gikk på Mjøsa fram til 1942, fikk deretter et liv på vestlandet. Der forliste skipet 1.september 1970 og sank på dypt vann. Her er historien om selve forliset, fritt gjengitt fra div. avisartikler. Da var navnet LEIF ERIKSON (ex TORVALD ERIKSON, ex HAUKØYFJORD):
Båten var i Sunnylvsfjorden på vei til Hellesylt med en sandlast. Klokken var 03.00 om natten, regnvær. Skipperen hadde nettopp entret brua (ved Uknes lykt). Han og styrmannen kikket etter Stokke lykt, men regnet med at sikten var dårligere lengre inne i fjorden. De hadde ikke radaren slått på, da sikten hadde vært bra så langt. Kapteinen snudde seg for å se i kartet, han skimtet konturene av land. Da han igjen så ut av styrhusvinduene så han rett i en fjellvegg rett forut. Han prøvde å nå fram til manøvreringsspakene, men rakk det ikke. Baugen smalt rett i fjellet. Spantet mellom forpiggen og lasterommet røk, og båten tok inn mye vann. De prøvde å ta ut noe av sandlasten med grabben og holde båten opp mot fjellveggen samtidig som redningsflåten ble forsøkt sjøsatt. Båten sank imidlertid så raskt at de ikke fikk flåten på sjøen. Kapteinen fikk kastet dekksdagboka og regnskapsboka i land før han og maskinisten hoppet i land mens båten sank under beina på dem. Båten gikk imidlertid raskt ned - i løpet av 3 - 4 minutter var den borte. Styrmannen hadde allerede hoppet opp på ei berghylle, og der satt så hele besetningen (3 mann) til klokka halv sju, da ble de tatt opp av en fisker fra Stranda. Båten var på vei fra Sæbø til Hellesylt med 180 tonn sand for vegvesenet. Etter skipperens vurderinger skulle båten vært midtfjords da forliset skjedde, men under sjøforklaringa mente han at store landskygger var årsak til feilbregningen. De gikk for autopilot i 10 mils fart, og de mente de hadde god sikt - også uten radar. Mannskapet på 3 ble altså berget, men mjøsbåten fra 1873 ligger nå på bunnen av Sunnylvfjorden ved Ålesund - og der ender nok denne båtens historie….
Men kanskje kommer vi tilbake med utfallet av sjøforklaringa?
- Detaljer
- Treff: 11767
MJØSAS KRUMNING
et vanlig spørsmål - som mange ikke vil tro svaret på!
I riktig gamle dager var jorda flat, men i dag er den jo nesten rund…. Det medfører at begrepet "vannrett" ikke er noe entydig og lett forståelig begrep! (Les mer hos fx Einstein som mente at ingen linjer KAN være helt rette…) Mjøsas lengde strekker seg over en ganske liten del av jordoverflaten, men ikke desto mindre en jordoverflate som er krum. Et spørsmål som stadig dukker opp er "hvor krum er Mjøsoverflata", og svaret overrasker de fleste. Hvis man kan litt om geometri og regner med PI og jordas omkrets og radius, er dette ikke vanskelig matematikk. Overraskelsen er nok av mer praktisk karakter: Dersom du befinner deg på Minnesund og vil se Vingnesbrua på Lillehammer med kikkert, ja da må du bygge deg et utkikkstårn som er - tro det eller ei - hele 316 meter høyt!
- Detaljer
- Treff: 29202
MJØSISEN 1890
Når isen nå har lagt seg over hele Mjøsa, kan det være interessant å se litt tilbake på hva som skjedde på Mjøsisen for nesten 120 år siden. I en avisartikkel kan vi lese om skjebnesvangre begivenheter da isen var en viktig tranportvei med hest og slede:
Saavel gaaende som Kjørende har fortvæk faldt igjennem. For det meste har vedkommende, efter flere eller færre viderværdigheter, kommet op igjen med livet i behold. Af de uheld paa Mjøsen i aar, som vi har hørt om, og som vi husker, kan vi nevne:
1) læskjørere fra brugene ved Hundselven kjørte ned 3 gange paa en tur mellem Grefsheim og Hamar.
2) et læs støbegods kjørt ned udenfor Næslandet
3) fragtekjører til Toten kjørt ned mellem Næs og Toten
4) et mel-læs kjørt ned udenfor Næs
5) grosserer Hanneborg med frue og skydskar kjørt ned udenfor Kiseodden, hesten druknet
6) mølleejer Borchgrevink kjørt ned mellem Helgøen og Næs eller Hamar, hesten druknet
7) kjøbmand Frydenlund, Hamar, druknet mellem Helgøen, Næs og Hamar
8) melkelæs fra Næs kjørt ned mellom Næs og Hamar
9) et læs fyrstikker faldt gjennem isen mellom Næs og Hamar, sleden sank
10) en læge kjørt ned mellem Ringsaker og Birid
11) en mand fra Birid kjørt ned to gange mellem Grefsheim og Hamar
- Detaljer
- Treff: 11711